På vei opp monsterfjellet

her oppe i fjellet er det en ganske annen sykkelkultur enn hjemme. Tross smale, svingete veier, tuter ikke bilene og alle syklistene hilser. Hyggelig.

Nå står jeg i lang kø i en Champion-butikk i bunnen av bakken, noe som passer fint, da denne dagligvarekjeden sponser klatretrøya i TdF. Passer også fint fordi de selger karbohydrater vi vil trenge så sårt de neste timene. Køen er forresten lang fordi butikken er stengt i morgen når Touren skal suse forbi. Gjengs her i dalen, visstnok.

In other news: Det viste seg i natt at Torgeir snakker (høyt og tydelig) i søvne.

Men det kan jeg fortelle mer om en annen gang, nå skal vi klatre 1300 høydemeter.