Oppsummering av Bastilledagen

Kristian er dagens mann - dvs den franske nasjonaldagens mann - to fall og en punktering og et utall tilrop fra tilskuere gjorde sitt. Sammen med Martin gjennomførte han prosjektet “Utrent opp Hautacam”, og gjennomførte med glans. En varm (opp) og kald (oppe) og nervøs (nedover) opplevelse. Torgeir og jeg kjenner det godt i lårmusklaturen etter å ha syklet nærmere 3000 høydemeter på to dager, mens Kristian varmer seg på det faktum at noen tilskuere begynte å synge “Highway to Hell” da han syklet forbi i AC/DC-drakta. Dvs det varmer vi på oss alle sammen.

Tour de France handler ikke om oss, så vi er i grunnen mer imponert over proffene enn over oss selv. Både når det gjelder nedkjøring fra Tourmalet (vi fikk fortalt at der vi kjørte ned i går hadde Dag Otto Lauritzen hatt 115 km/t - vi turte ikke mer enn 63!) og tråkkfrekvens + hastighet opp til Hautacam. Dagens vinner Piepoli, selvfølgelig, men også Arvesen (som nikket og smilte til oss! Det syntes vi var litt for artig i forhold til hvor trivielt det er) og Hushovd. 

Turen ned fra fjellet var ikke preget av fartsekstase som i går fordi vi, i tillegg til å takle hårnålssvinger, måtte dele veibanen med fulle baskere proffsylister på vei ned til lagbussene sine lagbiler og sponsorkaravanen. Heldigvis var det hele meget godt organisert og de noe irriterene stoppene påtvunget av fransk politi var nok smart for å kjøle ned bremseklossene.

Det viser seg til vår overraskelse at vi har blitt så voksne at vi bruker dagen til opplevelser i stedet for å feire Bastilledagen på kvelden. Så det er pinlig tidlig i seng. I morgen er det hviledag. For TdF og alle.