En fantastisk dag for sykkelsporten

I morges våknet jeg til Thor Hushovd som klagde på mangelfull utestengelse av dophoder i Giro d’Italia.

- At de [Vinokourov, Garzelli, Basso] leder Giro d’ Italia synes jeg er veldig synd. Det blir veldig dårlig reklame for rittet og ikke minst for sykkelsporten, sier Hushovd til NRK.

Vanskelig å være uenig i. Jeg personlig hadde avskrevet hele rittet, etter at Vino så ut til å kontrollere inn, kanskje med konkurranse fra Evans.

Men av en eller annen grunn, hadde jeg allikevel oppe en live-side under etappen, som jeg måtte kikke tre-fire ganger på før jeg skjønte hva som skjedde. Arroyo, Sastre og Wiggins i 50-mannsbrudd??? Og maglia rosa, Basso og Garzelli femten minutter bak?

Sykkelfolk på Twitter ble helt gale, og begynte å snakke om at dette er en av tidenes mest minneverdige Grand Tour-etapper. Dette er jo sånt som ikke skal skje, men som allikevel kan skje når folk er slitne, og det høljregner og hagler, slik at man blir mer opptatt av å få på seg regnjakkene, enn å ta igjen konkurrentene sine.

Et sånt tilfelle hadde vært gøy uansett. Det viser hvor spennende en etappe på over seks og en halv time kan være, på sitt mest spennende. Men når de som vinner er good guys, og de som dummer seg ut er bad guys, da er det moro-ganger-moro. Jeg liker både Wiggins og Sastre, men jeg måtte på kiosken og kjøpe meg en is for å feire Vino og Basso sine sammenbrudd, mens jeg dro hjem fra jobb for å se på de siste kilometrene.

Giro d’Italia er sannelig et vanvittig ritt, og nå begynner jeg å glede meg til 20%-stigningene som kommer i de gjenstående etappene. Det er ikke sikkert at mine favoritter Sastre eller Wiggins greier å vinne, eller for den del holde Vino bak seg. Men i dag vant rettferdigheten, på en brutal og alldeles fantastisk måte. Det er noe å leve lenge på.

…

PS.
Det var en glimrende sykkeldag her i Oslo også, jeg er muligens litt sent ute, men fikk min første tur i kort/kort, og selv det var varmt! I tillegg fortsetter Aleksander Kristoff å kjøre strålende i California. Hva mer kan man ønske seg, egentlig?
DS.