Etappe 3: Col du Soulor

Førstereisgutt Håvard har lånt sykkelen til vår venn Torgeir og alt som har gått galt på turen velger vi å skylde på den, inkl at vi kom oss avgårde skandaløst sent i dag. Forhjulet til Håvard måtte skiftes tre ganger, før vi befant oss i bånn av bakken godt etter lunsjtider, mao i den varmeste perioden.

Bakken er egentlig ikke så lang, dvs det var et langt rolig parti mellom 7-8%-stigningene. Og ikke for å kimse av bakken, for den var knallhard, men problemet i dag var varmen. Mangeogtredve grader og sola rett ned i skolten, resulterte i desperat jakt på skygger og alvorlig væsketap hos enkelte. Tross hjelpsomme tilskuere som helte kaldt vann i hodene våre (årets “føle seg som proffsyklist-opplevelse!!).

Med Kristian litt foran oss, bestemte vi tre andre oss for å bunkre opp vann da vi så et serveringssted fem hundre meter før “mellomtoppen” Col du Soulor, en del av stigningen til Col d’Aubisque. Vi bestilte vann, men kelneren ble ivrig og plasserte oss på et bord foran en tv med Tour de France. Vips hadde vi sittet der i et kvarter og spist is og kost oss,mens vi i vårt stille lurte på om vi nå fortjente polkadot-effektene som var til salgs i restauranten.

Kristian, derimot, stod altså noen få meter lenger opp og ble venner med hester, kuer og esler som befolket passet, mens han rettmessig ble sur på oss. Da vi etter hvert kom oss opp, med is og vann som bestikkelser, ble veien videre til Col d’Aubisque stengt for (som de sa) «alle som ikke har noe med Tor de France å gjøre».

Delvis irriterte og delvis lettet over å slippe flere 8%-bakker, trillet vi ned igjen til serveringsstedet og så Andy Schleck ødelegge kjedet sitt, Contador stikke og Voeckler vinne etappen. Veldig moro, og en perfekt oppladning før vi suste nedover til dalen igjen.

Det føles veldig, eh, tamt å si det, men det er den reneste galskap at 160 (hvor mange har stått av nå?) syklister på torsdag skal kjøre ned de samme smale og svingete veiene i 80-90-100 km/t. Jeg kan berolige publikum hjemme med at vi holdt oss i skinnet og bremseklossene varme. I hvert fall noen av oss.

I morgen kommer Le Tour gjennom dalen her, og vi planlegger hardt hvordan vi skal få sett mest mulig, både på tv og i virkeligheten.