Etappe 5: Luz-Ardiden

Akkurat nå er jeg veldig sliten, og skal prøve å samle litt krefter til i morgen, men jeg må skrive litt om dagen i dag først.

De andre gutta ville skaffe seg kulturell kapital og hellig vann i Lourdes, mens jeg fikk klar beskjed fra Torgeir hjemme om å komme meg opp til Luz-Ardiden. Det er et skisted ca 35 km og 1300 høydemeter fra campingen, som i Norge er mest kjent for å være stedet der Dag Otto Lauritzen vant Norges første Tour-etappe, 14. juli 1987. Klart man må opp dit!

Jeg hadde gjort veldig lite research før turen, sånn utover det jeg skrev over. Den negative overraskelsen jeg fikk, var at bakken var ganske mye hardere enn forventet. Her var det flere kilometre med 9% stigning på rad, og 6,5%-partiene føltes nærmest flate. Den positive overraskelsen var hvor fin og morsom veien var. Det var det reneste serpentinersving-bonanza. Utsikten var også fantastisk, men i dag bare i teorien, da det var tåke.

Selve skistedet var noe av det mest slitte og falleferdige jeg har sett, og det var lite annet å gjøre enn å tråkle seg gjennom svingene tilbake ned til Luz St Saveur. Som akkurat disse dagene må være Europas sykkelhovedstad. Om du har en dyr landeveissykkel, barberte legger, sansen for espresso og bratte bakker OG veier 65 kg, er Luz St Saveur stedet for deg. Jeg hadde for hårete bein, og måtte komme meg hjem.

Men nå handler alt om morgendagen. Årets høydepunkt i Touren, bokstavelig ment og i overført betydning. Årets høydepunkt i sykkelsporten. Feiring av 100-årsjubileet til TdF i Pyreneene. Andy Schleck må angripe Alberto Contador. Årets høydepunkt for oss her i bobilen.

Det er ventet 300.000 tilskuere i bakken i morgen, president Sarkozy skal kanskje komme, og vi skal stå opp tidlig for å sykle opp så langt vi kommer.

Været? 8 grader og høljregn. Vi skal sørge for å overleve, men en forkjølelse kan det hende vi importerer til Norge. Det er det verd. Vi gleder oss og er mildt sagt spente.