En bønn til sykkelhatere

Det har vært (minst) tre alvorlige ulykker denne helgen, der syklister har blitt utsatt for «angrep» fra motoriserte medtrafikanter. Alle endte heldigvis mer eller mindre bra:

• På Hedmark ble en syklist som trente til Birken påkjørt, skadet og skjelt ut før bilisten stakk.
• Ikke langt unna, ved Hamar, ble deler av skøytelandslaget tvunget i grøfta av en buss, noe som resulterte i ambulanse til sykehus for én, heldigvis uten alvorlige skader. Sjåføren måtte sperres for å ikke stikke av.
• Det verste tilfellet skjedde på Jæren, der et medlem av Stavanger SK ble sendt til legevakten med store kuttskader, etter at en illsint bilist bråbremset foran laget som bedrev bilpes. Bilisten har fått beslaglagt førerkortet, iflg VG.

Det er et fåtall illsinte sykkelhaterne på veien, men de er desverre altfor mange, så mange at alle som sykler en gang i uka eller mer møter dem noen ganger hver sesong. Jeg vet ikke mer enn det jeg har lest i sakene over om hvorvidt syklistene involvert oppførte seg dårlig, men for meg er det av begrenset interesse. Sykkelhaterne er nemlig nødt til å forstå at syklistene alltid vil være den tapende part i en konflikt på veien. Selv det å bli sprutet spylervæske på (som jeg selv har blitt utsatt for) kan i de gale omstendighetene ha fatale konsekvenser. I tilfellet med skøytelandslaget ble de tutet på.

Jeg ber ikke om at alle syklister skal bli elsket. Vis oss gjerne fingeren, skriv lange leserbrev til Aftenposten, opprett Facebook-grupper. Men vær så snill, ikke drep oss.